Trivelig
nok, Tracy
By: Odd Inge Rand,
Puls.no, 06.03.03
Tracy
Chapman i Oslo Konserthus
Foto: Odd Inge Rand
(Oslo/PULS): Utsolgt lenge i forveien, og dama
kunne sikkert gjort et greit billettsalg i Spektrum
denne kvelden. Konserten med Tracy Chapman ble en
hyggelig kveld, men littegrann langtekkelig. Hun har
også hatt mer sjarm i bagasjen ved tidligere
norgesbesøk.
Den lille småmystiske
damen har en imponerende katalog å ta av. Fjorårets
plate Let It Rain er så absolutt en av
hennes bedre, selv om debutplaten regjerer tungt i
hennes setlister 16 år etterpå.
For det hadde blitt
pipekonsert om vi ikke hadde fått "Fast
Car" og "Talkin' Bout A Revolution".
Derfor kjører godeste Tracy safe når
hun er på tur. En låt som "Across
The Lines" kom relativt tidlig, og utgjorde
en svært rolig start på den to timer lange
konserten.
"Behind The
Wall" er et imponerende nummer. Helt alene,
og uten gitar fremfører hun denne og utnytter
Oslo Konserthus' akustikk til fulle. Man kunne
hørt den berømte knappenålen falle,
og publikum var trollbundet til Chapmans stemme.
Det absolutte høydepunktet
kom rett etter. Tracy Chapman og hennes 6-mannsband
gjorde en rørende versjon av New Beginnings
"The Promise". En fantastisk vakker
låt, og en likedann gjennomføring.
Av nye låter
er "Say Hallelujah", "You're
The One" og den sløye og småfunky
"Another Sun" som skapt for en live-sammenheng.
Disse er de mest "oppe" låtene i konserten
sammen med siste låt før ekstranummerene;
"Give Me One Reason".
Bandet som Tracy
Chapman hadde med seg ved forrige norgesbesøk
i 2000 var hakket hvassere enn det litt mer eldre
og forsiktige mannskapet hun hadde i år. Det
var likevel morsomt og overraskende å se en
person som Butch fra Eels bak trommesettet,
i det man går og småventer på ny
plate fra nevnte band.
Før Tracy
Chapman gikk av scenen i påvente av ekstranummer,
hadde vi allerede fått det vi hadde kommet for.
Og da ekstranummersettet besto bare av coverlåter,
kom ikke det som noen stor bombe. En låt som
"Knockin' On Heaven's Door" er vel
nok ihjelkjørt, men en spretten versjon av
Bob Marleys "Get Up Stand Up" ble
en grei slutt på en forsåvidt trivelig
aften sammen med en av amerikanernes største
singer/songwriters.